Prosocial i barnevernsinstitusjoner: Når personalet fungerer bedre, får ungdommene det bedre

Published on January 14, 2026 at 12:38 PM

Hvordan kan samarbeid, psykologisk fleksibilitet og felles retning styrke både ansatte og ungdom i barnevernsinstitusjoner?

Barnevernsinstitusjoner er blant de mest krevende arbeidsplassene i velferdssystemet. Ansatte står i kontinuerlige relasjonelle belastninger, høyt følelsestrykk, skiftarbeid og komplekse faglige og etiske vurderinger. Samtidig vet vi at kvaliteten på samarbeidet i personalgruppen er en av de viktigste faktorene for stabilitet, trygghet og utvikling hos ungdommene som bor der.

Prosocial-modellen – utviklet med utgangspunkt i Elinor Ostroms forskning på samarbeid i velfungerende grupper – kombinert med kunnskap fra Acceptance and Commitment Therapy (ACT), gir et praktisk rammeverk for å styrke både arbeidsmiljø, effektivitet og behandlingskvalitet i institusjoner.

Denne artikkelen retter først blikket mot personalets samarbeid og velferd, og deretter mot hvordan de samme prinsippene kan brukes i arbeidet med ungdommene.

Personalet som behandlingsfaktor

I institusjonsarbeid er det lett å tenke at ungdommene er hovedfokuset. I praksis er personalgruppen minst like avgjørende. Forskning på behandlingsmiljøer og institusjoner viser at kvaliteten på samarbeid, kommunikasjon og psykologisk trygghet blant ansatte har direkte betydning for:

  • stabilitet i miljøet

  • relasjonskvalitet

  • beslutningskvalitet

  • ungdommenes opplevelse av forutsigbarhet

  • ansattes trivsel og utholdenhet

Når personalet jobber i ulike retninger, oppstår ofte inkonsekvens i grenser og forventninger. Ungdommene møter forskjellige reaksjoner fra ulike ansatte, og personalgruppen kan bruke mye energi på interne avklaringer, frustrasjon og konflikter.

Et velfungerende personalsamarbeid er derfor ikke bare et arbeidsmiljøtiltak. Det er en kjernekomponent i god miljøterapi.

Prosocial-modellen: Et rammeverk for samarbeid

Prosocial-modellen bygger på Elinor Ostroms forskning på hva som kjennetegner grupper som klarer å samarbeide godt over tid. Hun identifiserte åtte kjerneprinsipper som finnes i velfungerende fellesskap – fra små lokalsamfunn til organisasjoner og team.

Disse prinsippene handler blant annet om:

  • tydelig felles retning

  • rettferdig fordeling av ansvar

  • gode beslutningsprosesser

  • åpen kommunikasjon

  • tillit

  • felles eierskap

Når Prosocial kombineres med ACT, får man et rammeverk som både adresserer strukturelle forhold og psykologiske prosesser hos individene i gruppen.

I barnevernsinstitusjoner betyr dette å jobbe parallelt med:

  1. hvordan personalet samarbeider

  2. hvordan ansatte håndterer stress og belastning

  3. hvordan man tar beslutninger i krevende situasjoner

  4. hvordan man bygger en felles kultur

Felles retning og tydeligere beslutninger

Mange institusjoner har gode verdigrunnlag og handlingsplaner. Likevel kan det være uklart hvordan verdiene faktisk skal se ut i praksis i møte med ungdommenes utfordringer.

Prosocial-prosesser kan hjelpe personalet med å konkretisere:

  • Hva er vi her for – helt konkret?

  • Hva ønsker vi mer av i miljøet?

  • Hvordan ser ønsket praksis ut i hverdagen?

  • Hvordan tar vi beslutninger når vi er uenige?

Når personalet har en tydelig og delt retning, blir det lettere å håndtere vanskelige situasjoner. Beslutninger kan tas med utgangspunkt i felles verdier fremfor individuelle preferanser.

Dette øker både effektivitet og opplevelsen av sammenheng i arbeidet.

Bedre kommunikasjon og mindre friksjon

En betydelig del av belastningen i institusjonsarbeid kommer ikke bare fra ungdommenes utfordringer, men fra interne misforståelser og uavklarte forventninger.

Prosocial legger til rette for strukturerte samtaler om:

  • hvordan vi gir og tar tilbakemeldinger

  • hvordan vi håndterer uenighet

  • hvordan vi kan være åpne om feil

  • hvordan vi støtter hverandre

Når psykologisk trygghet øker, blir det lettere å ta opp utfordringer tidlig. Det reduserer konfliktnivå og forebygger slitasje.

Et personale som opplever tillit og støtte fra kolleger, står også mer robust i møte med krevende ungdomssaker.

Psykologisk fleksibilitet hos ansatte

ACT-komponenten i Prosocial retter fokus mot hvordan ansatte håndterer egne reaksjoner i arbeidshverdagen.

I institusjoner møter man jevnlig:

  • avmakt

  • frustrasjon

  • sinne

  • bekymring

  • tvil

  • følelsen av å ikke strekke til

Tradisjonelt kan man forsøke å redusere eller kontrollere slike opplevelser. ACT tar et annet utgangspunkt: vanskelige tanker og følelser er en naturlig del av arbeidet.

Det avgjørende er ikke om de oppstår, men hvordan man forholder seg til dem.

Gjennom trening i psykologisk fleksibilitet lærer ansatte å:

  • legge merke til egne reaksjoner

  • skape litt avstand til dem

  • handle i tråd med faglige og personlige verdier

  • stå i krevende situasjoner uten å bli styrt av øyeblikkets impulser

Dette kan redusere utbrenthet og øke opplevelsen av mening i arbeidet.

Samarbeidets betydning for ungdommene

Ungdom som bor i barnevernsinstitusjoner har ofte erfaring med uforutsigbarhet, brudd og ustabile relasjoner. Når personalgruppen fremstår samlet og forutsigbar, skaper det en annen type miljø.

Ungdommene merker raskt når:

  • ansatte trekker i samme retning

  • forventninger er tydelige

  • reaksjoner er konsistente

  • kommunikasjonen er respektfull

Et stabilt og koordinert personale gir større mulighet for trygg tilknytning og utvikling.

Omvendt kan et fragmentert personale bidra til økt utrygghet og konflikter.

Choice point

Prosocial og ACT i arbeid med ungdom

Selv om hovedfokuset ofte bør være på personalgruppen, kan mange av prinsippene også brukes direkte i arbeidet med ungdom.

Verdier og retning

Ungdom kan inviteres til å utforske spørsmål som:

  • Hva slags liv vil jeg ha?

  • Hva er viktig for meg?

  • Hvilke relasjoner ønsker jeg?

Dette kan gi et mer langsiktig perspektiv enn ren problemløsning.

Choice point-samtaler i hverdagen

I konkrete situasjoner kan ansatte bruke enkle spørsmål:

  • Tar dette deg mot eller bort fra det du ønsker deg?

  • Hva ville vært et lite skritt i riktig retning nå?

Slike samtaler kan skje uformelt i hverdagen.

Felles ansvar og medvirkning

Prosocial-prinsipper kan også brukes i ungdomsgrupper:

  • involvering i regler

  • ansvar i miljøet

  • felles problemløsning

Når ungdom opplever eierskap, øker ofte motivasjon og samarbeid.

Implementering i institusjoner

En implementering av Prosocial og ACT i en institusjon kan typisk bestå av tre faser:

1. Introduksjon og opplæring

  • grunnleggende innføring i Prosocial og ACT

  • felles begreper og språk

  • refleksjon over nåsituasjon

2. Personalprosess

  • arbeid med felles retning og verdier

  • kartlegging av samarbeidsutfordringer

  • utvikling av møtestrukturer

  • øvelser i kommunikasjon og fleksibilitet

3. Integrasjon i hverdagen

  • bruk av mikrointervensjoner

  • refleksjon i personalmøter

  • veiledning og oppfølging

  • gradvis involvering av ungdom

Implementering bør skje over tid og tilpasses institusjonens kontekst.

Barnevernsinstitusjoner er komplekse og krevende systemer. Det er lett å rette alt fokus mot ungdommenes utfordringer, men kvaliteten på samarbeidet i personalgruppen er ofte den mest avgjørende faktoren for stabilitet og utvikling.

Prosocial-modellen, kombinert med ACT, gir et konkret og forskningsforankret rammeverk for å styrke:

  • samarbeid

  • beslutningskvalitet

  • arbeidsmiljø

  • psykologisk fleksibilitet

  • relasjonell kvalitet

Når personalet fungerer bedre som et fellesskap, øker også muligheten for at ungdommene får den tryggheten, forutsigbarheten og støtten de trenger.

Referanser (utvalg)

Atkins, P. W. B., Wilson, D. S., & Hayes, S. C. (2019). Prosocial: Using evolutionary science to build productive, equitable, and collaborative groups. Context Press.

Biglan, A., & Embry, D. (2013). A framework for intentional cultural change. Journal of Contextual Behavioral Science, 2(3–4), 95–104.
https://doi.org/10.1016/j.jcbs.2013.09.001

Hayes, S. C., Strosahl, K., & Wilson, K. G. (2012). Acceptance and Commitment Therapy: The process and practice of mindful change (2nd ed.). Guilford Press.

Hayes, S. C., Villatte, M., Levin, M., & Hildebrandt, M. (2011). Open, aware, and active: Contextual approaches as an emerging trend in the behavioral and cognitive therapies. Annual Review of Clinical Psychology, 7, 141–168.
https://doi.org/10.1146/annurev-clinpsy-032210-104449

Ostrom, E. (1990). Governing the commons: The evolution of institutions for collective action. Cambridge University Press.

Wilson, D. S., & Kauffman, S. (2014). Prosocial: Using evolutionary science to build productive, equitable, and collaborative groups. Journal of Organizational Behavior Management, 34(3), 204–224.
https://doi.org/10.1080/01608061.2014.951598

Ønsker du mer?

Denne artikkelen er en del av arbeidet med å utvikle praktiske, forskningsforankrede tilnærminger til samarbeid og psykologisk fleksibilitet i krevende arbeidsmiljøer.

Dersom din institusjon ønsker:

  • foredrag

  • opplæring

  • veiledning

  • pilotprosjekt

kan du ta kontakt via ThriveLab for en uforpliktende samtale.

 »