Rusbehandling handler ikke bare om å bli rusfri. For mange handler det om å lære å leve med smertefulle tanker, følelser, kroppslige tilstander og livserfaringer uten å flykte fra dem. Acceptance and Commitment Therapy (ACT) har de siste tiårene fått økende oppmerksomhet som et evidensbasert rammeverk i rusfeltet nettopp fordi det retter fokus mot dette: hvordan mennesker kan leve et meningsfullt liv selv i møte med sterke indre drivkrefter.
Denne artikkelen gir en oversikt over nytteverdien av ACT i rusbehandling, og sammenligner sentrale elementer i ACT med AA-bevegelsens 12-trinnsprogram, slik blant annet Steven C. Hayes har gjort i sin faglige drøfting av paralleller mellom modellene.
Rusavhengighet som unngåelsesstrategi
I et ACT-perspektiv forstås rusbruk ofte som Opplevelsesunngåelse: et forsøk på å slippe ubehagelige tanker, følelser eller kroppslige tilstander. Rus kan fungere kortsiktig – angst dempes, skam forsvinner, smerte lindres – men på lengre sikt øker lidelsen og handlingsrommet snevres inn.
ACT forsøker ikke først og fremst å fjerne trangen til rus, men å hjelpe personen til å:
-
legge merke til trangen uten å måtte handle på den
-
tåle ubehag uten å flykte
-
bygge et liv som er større enn rusen
-
handle i tråd med egne verdier
Dette skiftet fra kontroll til fleksibilitet er kjernen i ACT i rusbehandling.
Hva tilfører ACT i rusbehandling?
ACT bygger på seks kjerneprosesser (heksafleksen):
-
Aksept – evnen til å romme ubehag uten å rømme
-
Kognitiv defusjon – å se tanker som tanker, ikke sannheter
-
Kontakt med nåtiden – oppmerksomt nærvær
-
Selv-som-kontekst – mer enn historien om seg selv
-
Verdier – hva slags liv vil jeg leve?
-
Forpliktet handling – små skritt i ønsket retning
I rusfeltet betyr dette at behandlingen ikke bare handler om symptomreduksjon, men om livsbygging. Målet er ikke bare rusfrihet, men et liv som er verdt å leve uten rus.
ACT kan brukes i:
-
døgnbehandling
-
poliklinisk oppfølging
-
lavterskeltilbud
-
ettervern
-
gruppebehandling
-
selvhjelpsprogrammer
ACT og 12-trinnsmodellen: Likheter og forskjeller
Steven C. Hayes har pekt på flere paralleller mellom ACT og AA’s 12 trinn. Selv om modellene har ulik historisk bakgrunn og språk, deler de mange grunnantagelser.
Felles grunnlag
1. Aksept av egen situasjon
AA: Erkjenne maktesløshet overfor rus
ACT: Erkjenne at kamp mot indre opplevelser ofte forverrer lidelse
Begge modeller legger vekt på å gi slipp på illusjonen om total kontroll.
2. Verdibasert liv
AA: Moralsk og åndelig utvikling
ACT: Klargjøring av personlige verdier
Begge peker mot et liv med retning og mening, ikke bare fravær av rus.
3. Fellesskap og støtte
AA: Fellesskap som bærende struktur
ACT: Sosial støtte som viktig kontekst for atferdsendring
4. Villighet til endring
AA: Villighet til å arbeide med seg selv
ACT: Villighet til å oppleve ubehag i tjeneste for verdier
Viktige forskjeller
Språk og metafysikk
AA bruker et spirituelt språk og begrepet “høyere makt”.
ACT er sekulært og psykologisk orientert.
Syn på kontroll
AA: Overgivelse til noe større enn en selv.
ACT: Utvikling av fleksibilitet i møte med indre opplevelser.
Terapeutisk rammeverk
AA er et selvhjelpsfellesskap.
ACT er en evidensbasert psykoterapeutisk modell.
Hvorfor ACT kan være særlig nyttig i rusfeltet
1. Reduserer skam
ACT arbeider eksplisitt med skam og selvkritikk, som ofte er sentrale drivere i rusproblemer.
2. Øker toleranse for sug og ubehag
Studier viser at ACT kan øke evnen til å tåle craving uten å handle på den.
3. Gir retning i livet
Mange i rusbehandling spør:
Hva skal jeg leve for når rusen forsvinner?
Verdier gir et svar.
4. Kan integreres i eksisterende behandlingsopplegg
ACT kan kombineres med:
-
12-trinnsprogram
-
medikamentell behandling
-
miljøterapi
-
arbeidstrening
-
gruppebehandling
ACT i praksis i rusbehandling
Eksempler på intervensjoner:
-
Øvelser i å observere rus-sug uten handling
-
Verdikartlegging
-
Livsretning fremfor symptomkontroll
-
Metaforer om kamp vs. villighet
-
Mindfulness-trening
-
Arbeid med identitet og selvfortelling
ACT forsøker ikke å ta bort smerte, men å gjøre det mulig å leve med den uten å bli styrt av den.
Et verdig perspektiv på endring
ACT representerer et perspektiv der mennesker ikke reduseres til diagnoser eller avhengighet. I stedet sees de som mennesker med:
-
læringshistorier
-
smerte
-
ressurser
-
verdier
-
muligheter
Endring forstås som en prosess, ikke en lineær kur.
Avsluttende refleksjon
ACT og 12-trinnsmodellen kommer fra ulike tradisjoner, men møtes i en felles erkjennelse:
Forsøk på å kontrollere indre smerte kan gjøre livet mindre.
Villighet til å møte livet kan gjøre det større.
I rusbehandling kan ACT gi et språk og et rammeverk for nettopp dette:
ikke bare å slutte med noe –
men å begynne å leve.
Referanser og videre lesning
For deg som ønsker å lese mer:
ACT og rus
-
Hayes, S. C., Strosahl, K., & Wilson, K. G. (2012). Acceptance and Commitment Therapy: The Process and Practice of Mindful Change.
-
Hayes, S. C. & Levin, M. E. (2016). Mindfulness and Acceptance for Addictive Behaviors.
-
Luoma, J. B., Kohlenberg, B., Hayes, S. C., & Fletcher, L. (2012). Slow and Steady Wins the Race: A randomized clinical trial of ACT for substance use.
-
Twohig, M. P. et al. (2018). ACT for substance use disorders: A meta-analysis.
ACT og 12-trinnsprogram
-
Hayes, S. C. (2004). Acceptance and Commitment Therapy and the new behavior therapies: Mindfulness, acceptance, and values.
-
Hayes, S. C. (artikler og foredrag om paralleller mellom ACT og AA)
-
Kelly, J. F., Humphreys, K. (2020). Alcoholics Anonymous and other 12-step programs for alcohol use disorder.
Generell rusbehandling
-
Marlatt, G. A. & Donovan, D. M. (2005). Relapse Prevention.
-
Miller, W. R. & Rollnick, S. (2013). Motivational Interviewing.